Presentert av:  

Hva er Nordens mest trendy brennevin? Akevitt! Vi besøkte de norske akevittekspertene Atle Minothi, Lars Ole Ørjasæter og Ivan Abrahamsen på cocktailbaren Svanen i Oslo sentrum!

I den store salongen i Karl Johan gate 13 er taket malt og veggene utsmykket. Her har tiden stått stille helt siden 1896. Yunus Yildiz runder den høye marmorsøylen og dukker opp bak bardisken. Den er laget av mahogny og har små gulldetaljer.

– Dette er Svanen, velkommen. Det er bare å kjøre i gang når dere er klare, sier han og gestikulerer med hendene i luften. 

Det er midten av juni og vi er på den lekre cocktailbaren Svanen i Oslo sentrum. Inne i det tidligere apoteklokalet har vi samlet noen av Norges fremste akevitteksperter. De tre vise akevittmennene: Atle Minothi, Lars Ole Ørjasæter og Ivan Abrahamsen. Formålet med dette møtet? Å ta et dypdykk ned i denne edle drikken! Vi ønsker å lære mer om den norske nasjonalskatten som har dominert den nordiske drikkekulturen siden begynnelsen av 1500-tallet.

I over 500 år – Ja, så lenge har vi skandinavere drukket akevitt. I Sverige, Danmark og Norge har drikken vært den ledende gjennom årene. 

– Det er derimot ikke helt samme type akevitt som produseres eller drikkes i de ulike landene, forklarer Atle Minothi imens han slår seg ned på stolen ved bardisken. Han fortsetter:

– Du kan egentlig dele opp akevitten i to distinkte stiler: dansk og norsk akevitt. Den danske er den dere drikker mest av i Sverige – den som er lys, klar og har en frisk smak. Den norske derimot lagres tradisjonelt på eikefat. Den er mørkere og har en mykere smak.

Den friske danske eller den myke norske? Uansett hva du foretrekker så er en ting sikkert. For at du skal kunne kalle det akevitt så skal den ha karve og/eller dill som hovedkrydder. Dessuten skal akevitt ha minimum 37,5% alkoholinnhold.

LEs oGså: TRONDHEIM IN THE MIX

Atle prater videre om akevitten – fra A til Å. Hans åpenbare lidenskap for drikken er både fascinerende og inspirerende. Det er tydelig at brennevinets dårlige rykte, i hans øyne, er urettferdig.

– Vi har jobbet lenge for å endre akevittens status hos nordmennene. Fra å ta flasken ut av frysen og inn i varmen. Brennevin er ikke bare til for å drikkes på midtsommer eller andre høytider. Det er så mye mer enn det, sier han.

Bort fra det tradisjonelle og inn i den moderne verden. Hvis det er én ting den akevittfrelste trioen er enige om, er det akkurat det. Ikke for å redusere den tradisjonelle drikken som kulturarv – men for å få bort det siste gjenværende stempelet som et annenrangs brennevin.

Lars Ole Ørjasæter er mildt sagt en anerkjent akevittkjenner. Han er daglig leder i Norske Akevitters Venner, og sammen med et styre på syv personer driver han foreningen. Det er akkurat slik det høres ut: Norges største forening dedikert til drikken.

– Vi jobber for å spre budskapet om akevitt, utdanne folk og gi kunnskap om drikken. Du vil bli overrasket over hvor stor allmenninteressen er, sier han entusiastisk. 

Det er ingen tvil om at Lars Ole har uvurderlig akevittkunnskap. Han var faktisk tilstede i Østerrike da Riedel produserte det første akevittglasset sitt, i 2007.

– Det var høy etterspørsel etter glass til drikken. Så da ble vi invitert til Georg Riedel og hjalp han å lage glasset. Jeg og en rekke andre skikkelser i bransjen, sier han.

En som deler både Atles og Lars Oles store interesse for brennevin er Ivan Abrahamsen. En selverklært mat- og drikkeentusiast som i dag jobber som Spirit Composer for det norske akevittmerket MEIR.

– Akkurat nå har vi fem ulike sorter akevitt i hyllene. Som snart blir til seks. Det er så utrolig kult å få jobbe med smaksopplevelser på denne måten. Til syvende og sist er det jo smaken det handler om, sier han empatisk.

Er du skeptisk til brennevin? Da har du ikke funnet rett type akevitt. Kanskje du ikke har forsøkt å lete heller, sier Ivan.

– Når ordet akevitt kommer opp, er det vanlig å automatisk koble det til den lyse, klare varianten som drikkes til påske eller midtsommer eller den mørkere som drikkes til jul. For det er de du vet om. Poenget er, at det er flere forskjellige varianter å velge mellom. Et spekter av smaker, stiler og lagringsmetoder, forklarer han.

Atle nikker enig.

– Det er litt som vin eller whisky. Det er tross alt ikke bare én vin med én smak der ute. Akevitt er fantastisk på den måten – at den bare er så allsidig, skyter han inn.

En drikk med stort potenstial. Slik ser våre akevitteksperter på saken. De mener det er flere indikasjoner på at folk begynner å åpne øynene for akevitt. Til dels fordi tilbudet på det norske markedet har vokst seg større og større, med nye varianter og produsenter. Akevitten har funnet veien inn i hyllene i cocktailbaren og på drikkemenyen.

– Vi ser at det er mange spørsmål og mye nysgjerrighet rundt akevitt. Både internasjonalt og nasjonalt. Som resultat av dette har vi begynt å leke med nye varianter og smakskombinasjoner. Ta vår rosa akevitt for eksempel. Det er veldig populært. Spesielt blant yngre, sier Ivan.

RIKtIG GLASS

Riktig type akevitt som egner seg til riktig type mat – i det riktige glasset. Riedels akevittglass har en rund klokke nederst og en høy hals. Den såkalte «skorsteinen» konsentrerer de generøse aromaene i drikken og bidrar samtidig med å dempe duften av alkohol. Et tidløst glass for en klassisk drikk.

RIKTIG MAT

Det finnes nok av matalternativer for akevitt. Vi anbefaler å parre de sitrusaktige versjonene med fisk og skalldyr. For den mørke og eikefatlagrede gjør en kraftig kjøttrett seg bedre, alternativt en god ost eller en sjokoladebit.

TEMPERATUR

Ett sted mellom 8-10 grader er den optimale temperaturen for servering av denne drikken. Så neste gang du kjøper en flaske, så ikke legg den i fryseren!
 

Atle, Lars Ole og Ivan ser ut til å være overbevist: Akevitten er kommet for å bli. Men hva har bareier Yunus å si om saken?

Hvis du ser for deg de neste årene, hvor tror du akevitten står? Oppe på den øverste hyllen blant brennevinet eller tilbake i fryseren?

– Det er vanskelig å si. Men jeg tviler på at den kommer til å stå på lik linje som for eksempel gin har gjort de siste årene. Veksten der har vært helt unik. Etter min mening er det heller et unntak enn en regel, svarer han ærlig.

Så hva spår du?

– Jeg tror at akevitt blir mer en trend. På godt og vondt. Men hvor lenge trenden varer? Det kan jeg ikke svare på.